Det finnes en rekke plastforbruksvarer i laboratoriet, og det finnes mange typer plastmaterialer. Ulike plaster har sine egne egenskaper, og deres fysiske og kjemiske egenskaper varierer mye. Derfor er valg av produktmaterialer spesielt viktig. Hva er plasttypene som brukes av laboratorieprodusenter og hva er forskjellene?
Polyolefiner
Polyetylen (PE):
Polyetylen tilhører kategorien polyolefiner, som er hydrokarboner med høy molekylvekt. Klassifisering kan videre deles inn i polyetylen med lav tetthet, polyetylen med høy tetthet, lineær polyetylen med lav tetthet, etc. Denne klassifiseringen bestemmes av graden av forgrening av polyetylens molekylære struktur. Høydensitetspolyetylen (HDPE) har den laveste forgreningsgraden, en robust struktur, lavere gjennomsiktighet og lavere permeabilitet sammenlignet med lavdensitetspolyetylen (LDPE). På grunn av sin høye forgreningsgrad, mindre tette molekylære struktur, myke materialer og høye gjennomsiktighet, brukes LDPE-materialer ofte når man lager produkter som krever elastisitet, som droppere, flaskevask og så videre.
I tillegg til vanlig HDPE og LDPE, finnes det også lineær lavdensitetspolyetylen (LLDPE), som kombinerer stivheten til polyetylen med høy tetthet og seigheten til polyetylen med lav tetthet med andre forbedrede materialer med sterkere egenskaper.
Polypropylen (PP):
Polypropylen og polyetylen er polymerer som ligner på olefiner. Sammenlignet med polyetylen er ett H-atom på hvert etylenmolekyl erstattet med en metylgruppe. Polypropylen er et gjennomskinnelig materiale, den største forskjellen fra polyetylen er at det tåler høytemperatur- og høytrykksdampsterilisering. Polypropylen er mer utsatt for sterke oksidanter enn polyetylen, men hardheten er sterkere enn polyetylen, og den har best motstand mot spenningssprekker i polyolefiner. Selv om polypropylen har god motstand mot høye temperaturer, er skjørhetstemperaturen også veldig høy. Bare ved 0 grader vil plasten bli veldig sprø, og hvis den utsettes for en stor ytre kraftpåvirkning på dette tidspunktet, kan den forårsake skade.
Polystyren (PS):
Det polymeriseres fra styren, og polystyren dannes ved å erstatte ett hydrogenatom i polyetylen med fenyl. Polystyren har høy gjennomsiktighet, god optisk transmittans og god overflatemodifikasjon, så det brukes ofte som forbruksmateriell for cellekultur og som en enzymetikettplate. Imidlertid har polystyren dårlig kjemisk motstand, og selv svake syrer og baser kan ikke tolereres godt. Dessuten er polystyrenprodukter relativt skjøre og utsatt for kollisjonsskader ved romtemperatur.
Polypropylenkopolymer (PPCO):
Polypropylenkopolymerer polymeriserer også polyetylen i polypropylen, det grunnleggende molekylet er en repeterende enhetssekvens av etylen og propylen. Polypropylenkopolymerer har egenskapene til både polyetylen og polypropylen. Det beholder ikke bare fordelene med polypropylens motstand mot høy temperatur og høyt trykk, men arver også lavtemperaturmotstandsegenskapene til polyetylen, noe som gjør at polypropylen, som opprinnelig er utsatt for sprøhet, har bedre lavtemperaturmotstand. I tillegg har PPCO også seigheten til polyetylen, noe som gjør den mer motstandsdyktig mot stress.
Polyvinylklorid (PVC):
Molekylstrukturformelen til polyvinylklorid er lik den for polyetylen. Ett av H-atomene er erstattet med et Cl-atom. På grunn av kloratomet er PVC-materialer mer utsatt for påvirkning av noen løsemidler, men samtidig har de mer fremtredende fordeler i andre aspekter. PVC har utmerket oljeresistens (bortsett fra aromatiske oljer) og svært lav permeabilitet for de fleste gasser. PVC er et lyseblått gjennomsiktig materiale. Veggene til PVC-flasker med smal hals er relativt tynne og kan bøyes litt. Etter blanding av ftalatmyknere blir PVC-materialer myke og fleksible, og kan presses inn i fleksible rør.
Ovenstående beskriver flere vanlige plaster. Oppsummert er PP og PE de vanligste plasttypene i laboratoriet, og de kan vanligvis velges dersom det ikke er spesielle behov. Hvis eksperimentet krever høy temperaturmotstand og til og med krever trykkdampsterilisering, kan PP-materialer velges. Dersom det er krav til lavtemperaturytelse, kan PE velges. Hvis det er et bredere spekter av bruksscenarier, er det mulig å vurdere å velge modifiserte polypropylenkopolymerer. PS-materialer brukes ofte i eksperimentelle forbruksvarer som celler.
BKMAM er profesjonell produsent for laboratorieforbruksvarer, PP-materialpipettespisser, sentrifugerør, PP biofarepose, PS-materiale serologiske pipetter, cellekulturplate, petriskåler, PE-materiale pasteurpipette, PE-reagensflasker, væskeprøvetakingsposer etc. Alle produktene med høy kvalitet, konkurransedyktig pris kan tilbys.
Velkommen til å ta kontakt for mer informasjon!
Kontaktperson: Vera Chan
Mob: pluss 86 189 0079 0479(Whatsapp&wechat)
Skype: Vera BKMAM
Email:vera@bkmbio.com
